Nyheter

Generasjonsprinsippet for varmgalvanisert belegg
Varmgalvanisering er en prosess med metallurgisk kjemisk reaksjon. Fra et mikroskopisk perspektiv involverer prosessen med varmgalvanisering to dynamiske likevekter: termisk likevekt og sinkjernutvekslingslikevekt. Når ståldeler senkes i smeltet sink ved rundt 450 ℃, absorberer ståldelene ved romtemperatur varmen fra sinkvæsken. Når temperaturen overstiger 200 ℃, blir interaksjonen mellom sink og jern gradvis tydelig, og sink infiltrerer overflatelaget til jernståldelene.

Når temperaturen på stålet gradvis nærmer seg temperaturen til sinkvæsken, dannes legeringslag med forskjellige sinkjernforhold på overflatelaget til stålet, og danner en lagdelt struktur av sinkbelegget. Etter hvert som tiden går, viser forskjellige legeringslag i belegget forskjellige veksthastigheter. Fra et makroperspektiv manifesterer den ovennevnte prosessen seg ved at ståldeler dyppes ned i sinkvæske, og forårsaker koking av sinkvæskeoverflaten. Etter hvert som den kjemiske reaksjonen av sinkjern gradvis kommer i likevekt, roer sinkvæskeoverflaten seg gradvis ned.
Når stålstykket heves til sinkvæskenivået, og temperaturen på stålstykket gradvis synker til under 200 ℃, stopper den kjemiske reaksjonen av sinkjern, og det dannes et varmgalvanisert belegg, med tykkelsen bestemt.
Tykkelseskrav for varmgalvaniserte belegg
Hovedfaktorene som påvirker tykkelsen på sinkbelegg inkluderer: substratets metallsammensetning, overflateruhet av stål, innhold og fordeling av aktive elementer silisium og fosfor i stål, indre spenning av stål, geometriske dimensjoner av ståldeler og varmgalvaniseringsprosess.
Gjeldende internasjonale og kinesiske varmgalvaniseringsstandarder er delt inn i seksjoner basert på tykkelsen på stål. Den globale og lokale tykkelsen på sinkbelegget bør nå den tilsvarende tykkelsen for å bestemme korrosjonsmotstanden til sinkbelegget. Tiden som kreves for å oppnå termisk likevekt og stabil sinkjernutvekslingslikevekt varierer for ståldeler med ulik tykkelse, noe som resulterer i ulik beleggtykkelse. Den gjennomsnittlige beleggtykkelsen i standarden er basert på erfaringsverdien for industriell produksjon av varmgalvaniseringsprinsippet nevnt ovenfor, og den lokale tykkelsen er erfaringsverdien som kreves for å vurdere ujevn fordeling av sinkbeleggtykkelse og kravene til beleggets korrosjonsbestandighet .

Derfor har ISO-standarder, amerikanske ASTM-standarder, japanske JIS-standarder og kinesiske standarder litt forskjellige krav til sinkbeleggtykkelse, og forskjellen er ikke signifikant.
Effekten og påvirkningen av varmgalvanisert beleggtykkelse
Tykkelsen på varmgalvanisert belegg bestemmer korrosjonsmotstanden til de belagte delene. For detaljert diskusjon, se de relevante dataene gitt av American Hot Dip Galvanization Association i vedlegget. Kunder kan også velge en sinkbeleggtykkelse som er høyere eller lavere enn standarden.
Det er vanskelig å få et tykkere belegg i industriell produksjon for tynne stålplater med et glatt overflatelag på 3 mm eller mindre. I tillegg kan sinkbeleggtykkelsen som ikke er proporsjonal med ståltykkelsen påvirke vedheften mellom belegget og underlaget, samt utseendekvaliteten til belegget. Et for tykt belegg kan føre til at belegget ser grovt ut, er utsatt for avskalling, og at de belagte delene ikke tåler kollisjoner under transport og installasjon.
Hvis det er mange aktive grunnstoffer som silisium og fosfor i stål, er det også svært vanskelig å få tynnere belegg i industriell produksjon. Dette er fordi silisiuminnholdet i stål påvirker vekstmodusen til sinkjernlegeringslaget, noe som vil føre til at zetafasen sinkjernlegeringslaget vokser raskt og skyver zetafasen mot overflatelaget av belegget, noe som resulterer i en grov og matt overflatelag av belegget, som genererer et grått mørkt belegg med dårlig vedheft.
Derfor, som diskutert ovenfor, er det usikkerhet i veksten av varmgalvaniserte belegg. Faktisk er det ofte vanskelig å oppnå et visst område av beleggtykkelse i produksjonen, som spesifisert i de varmgalvaniserte standardene
Tykkelse er en empirisk verdi generert etter et stort antall eksperimenter, tatt i betraktning ulike faktorer og krav, og er relativt vitenskapelig og rimelig.